Badegal i november

 

Jeg vet ikke hvor smart det er å bade i havet i november.  Jeg har lest og hørt om folk som bader hele året.  Flott har jeg tenkt.  Flott for dem. 
Men så har det seg slik at jeg har blitt kjent med nye mennesker, her jeg bor i vakre Måløy.  Heldige meg skulle på kurs med jobben for noen uker siden.  Kurset var i Oslo.  På flyplassen kom jeg i prat med en dame, og hun var fra Måløy. Praten gikk lett, og vi fortsatte videre gjennom hele flyturen.
Da vi ankom Oslo en time senere, var vi allerede enige om at vi måtte holde kontakten fremover.  God energi hadde startet sin utvikling. Jeg kjente jeg gledet meg til nye møter allerede før vi skiltes.  Vi utvekslet telefonnumre, og sendte hverandre melding allerede første kveld.
Det er virkelig noen ganger man bare vet at timing ved møter er helt perfekt. 

Og som sagt så gjort.  Det gikk ikke lange tiden før vi utvekslet nye meldinger i forsøk på å treffes.  Så kom denne meldingen: «Kan du være med på bading på fredag kl. 16.00?»  Bade?  «Hvor?»  Jeg visste ikke om noe svømmehall som var tilgjengelig på en fredagskveld. Svaret kom ganske kjapt: «I havet nedenfor huset vårt».  WOW!  Jeg svarte før jeg skjønte hva jeg gjorde. «Ja det vil jeg gjerne!!!» 
Jeg vet virkelig at jeg ikke er noen isbader.  Har aldri i mitt liv badet i havet i november.  Men jeg kjenner samtidig at dette er noe jeg vil være med på.  Og fredagen kommer.

Med tanken på at jeg ikke har noe å tape på å møte opp, kjører jeg spent avgårde for å møte til bading.  Det har blåst en del i løpet av dagen, men min venninne har fortalt at vinden var i ferd med å løye.
Hva jeg tenker mens jeg kjører til sanden for å bade?  Jo, jeg lager meg filmer inne i holdet mitt, hvor jeg ser at jeg tåler alt som er av lave grader helt ned mot is.  Jeg ser meg selv går fort ut i vannet, dukker elegant under og svømmer noen meter både med ryggen opp og buken ned, og omvendt.  Til sist bestemmer jeg meg for at det er lov til å feige ut i siste liten, om den indre filmen skulle krølle seg.

Jeg ankommer huset til min venninne.  Vi går ned mot sanden og treffer noen damer til.  Her er gjengen som har badet ute hver uke siden mai.  Jeg blir tatt godt imot, og så er det bare å rusle ut.  Vinden har løyet, havet har lagt seg og det er et vakkert lys over oss.  Vi er inne i den siste timen før det mørkner.  Det er virkelig bare fantastisk å oppleve at havet frister en sen novemberdag. 
«Isbjørndamene» rusler ut før meg.  Jeg må bare ta bilde først.

Med bestemte skritt går jeg også ut, og kjenner at det ikke er så vanvittig kaldt som i mine villeste fantasier.   Jeg blir gledelig overrasket og kaster meg ut i. 
Da merker jeg det. Jeg gisper etter luft.  Det er som om det kalde vannet klemmer hardt om meg og gjør at jeg ikke klare å puste inn og ut på vanlig måte.  Kroppen svømmer, men pusten er umulig å styre. 
Det er heldigvis grunt vann og jeg kan reise meg opp og hvile pusten litt.  Dette var voldsomt.  Men dærsken. Det var godt og.  Jeg prøver igjen.  Legger meg på rygg.  Svømmer og gisper videre.  Etter en liten stund klarer jeg å puste litt mer kontrollert.  Det blir på grensen til godt.  Deretter blir det virkelig på grensen lykke.  For en mestring, tenker jeg stolt.

De garvede damer forteller at selv om de også synes det kan være kaldt i vannet, så er lykkefølelsen mye større enn kulden. 
Når jeg kommer opp igjen kjenner jeg det prikke i hele kroppen.  Jeg har gjort det! Jeg har virkelig badet i det kalde havet! Jeg er glad og stolt og nesten litt høy på hva jeg har vært med på. Jeg har ikke noen gang drømt om å bli høst eller vinter-bader.  Jeg må få min venninne til å ta et bilde.  Et lite bevis på at jeg virkelig har gjort det. 

Deretter er det å vandre tilbake til tørr grunn, og få av seg kaldt badetøy og på med ulltøy og boblekåpe.  Varmen kommer sakte med sikkert krypende inn i kroppen. Særdeles godt.

I bilen på vei hjemover tenker over hvor heldig jeg er og var på dette mitt første november-bad.  Værforholdene var optimale. Fra en del vind tidligere på dagen til ingen vind ved badingen.
På spørsmål om jeg vil bli med neste uke også ble svaret et ubetinget ja.  Da er det bare å glede seg til torsdag etter jobb.  Jeg krysser fingre for at det ikke blir storm akkurat da - for da blir det IKKE bading.  Dog skal det nevnes at jeg elsker storm – når jeg er på land. 
Jeg har kommet til rette stedet. Vestlandets ville vær og vakre natur gjør meg glad! Måløy er veldig bra!